Critical Thinking

«Kalde sammenlikne filmen opp mot boka, diskutere utviklingen

«Kalde hjerter» av Gunnar Staalesen
kom først ut som bok i 2008 og er en roman i serien om Varg Veum som er
hovedpersonen i disse bøkene. Senere i 2012 ble den filmatiserte utgaven gitt
ut og er den siste filmen i Varg Veum novellene. Jeg skal i denne teksten sammenlikne
filmen opp mot boka, diskutere utviklingen til Varg Veum i boka og i filmen, og
vurdere om hans farsrolle spiller inn på karakterens utvikling i filmen.

Problemstillingen min er at jeg
skal se på om man får samme bilde av Varg Veum i boka som på filme. Ved dette
leser jeg først boka for å deretter se filmen. Det er viktig at jeg leser boka
først for å danne meg et førsteinntrykk og et bilde av Varg Veum i min egen
fantasi, for å deretter se filmen, og da sammenlikne om mitt bilde av Veum er
den samme som er blitt filmatisert. Etter både boka og filmen er lest og sett,
skal jeg sammenlikne karakterene, førsteinntrykkene og andre likheter og
ulikheter i filmen og boka.

We Will Write a Custom Essay Specifically
For You For Only $13.90/page!


order now

Helt til slutt skal jeg konkludere
om hva som gir det «beste» inntrykket av Varg Veum, om filmens innhold har den
samme essensen som i boka.

Kalde hjerter av Gunnar Staalesen

I boka kommer det fram at Varg Veum
er sønn av Anders Veum som er trikkekonduktør og Ingrid Veum som kun er vanlig
husmor. Han er gift med Beate Larsen, men skilles senere. Veum er sosionom, men
fra 1975 er han privatdetektiv. I boka kommer det fram at Veum er et smart
menneske, men er ikke effektiv og bruker mye tid. Han er en sarkastisk og
ironisk person, og snakker rett fra hjertet uten filter, selv om de rundt han
liker hva han sier eller ikke. I boka er han henholdsvis ganske gammel og han
har en sønn.

I filmen er Veum yngre, og detaljer
som at han er født i Bergen er byttet ut med at han er flyttet til Bergen.
Dette kan ha noe med at skuespilleren ikke er bergenser, men det er ikke en
detalj som er viktig i forhold til hvem Veum er. Andre detaljer er at han aldri
har vært gift.  I filmen skal Veum bli
far og han er redd for hva barnet har i vente i en slik vanskelig verden. Veums
detektivarbeid har satt han på vanskelige prøver og vist at verden kan være og
er et farlig sted. Hans forventinger til farsrollen kan være vanskelige å
imøtekomme, for passer en slik person å være far, endrer han i så fall
personlighet ved rollen som far?

Veum er en ironisk og sarkastisk
type på lerretet og. Trond Espen Seim vet det å være sarkastisk og her får han
godt fram essensen i hva Varg Veum er. Maggie og Siv som er to av
hovedpersonene i denne filmen har tidligere opplevd mishandling av en av
vergene deres, når deres og Veums veier krysses påvirker det Veum sterkt når
hans kone er gravid. Den uredde detektiven roper ut i en kamp om liv og død
«Jeg skal bli pappa», og vi ser at den barske, sarkastiske og ironiske
privatdetektiven har et hjerte, et bløtt hjerte. I tillegg gjør Veums yrke det
slik at han har mange fiender, og det kan derfor ikke være lett å håndtere, ta
vare, elske, stille opp og ikke minst beskytte det mest dyrebare man har. På
mange måter kan hans familie bli et offer for hans lange og harde timer som
privatdetektiv. Blir man kanskje bløtere når man kommer i foreldrerollen?

Når man skal bli forelder, er det
mye som strømmer gjennom kroppen, forventninger, håp, uro og både positive og
negative tanker spinner rundt i hodet. Vil man klare det? Alle er redde for å
innta en rolle man aldri har inntatt før, og spesielt for Veum er det kanskje
en indre rollekonflikt som skjer, hvor han ikke vet om han bør være snill og
gavmild eller om han fortsatt skal være denne barske og tøffe detektiven. Skal
han ta med seg disse egenskapene inn i forelderrollen, eller la dem være på
kontoret? På alle måter blir man mer ansvarlig og kjærlig når man er i
foreldrerollen, kanskje man ikke innser det selv, men mors-og farsinstinkt er
noe som er en naturlig reaksjon på et barn, andre ting blir mer overfladiske og
man fokuserer mer på hva man kan gjøre for at barnet skal ha det best mulig.
Det at Veum blir mer bløthjertet er kun en naturlig reaksjon på at han skal bli
far. Er man i en livstruende situasjon har man kanskje mer kraft til å kjempe
imot eller er mer redd for å dø når man vet at noe større enn seg selv står i
fare. Utgjør boka og filmen en forskjell når Veum skal bli far i filmen?

Boka og filmen har ikke de samme
personene og relasjonene blant birollene, men likevel forteller de så å si den
samme historien, hvor bitre minner fra barndommen som er omgitt av kalde
hjerter er i søkelyset. Forskjeller et at Hege Jensen som er prostituert
tilkaller Veum angående en kidnapping av hennes venninne og kollega Maggi
Monsen, mens i filmen handler det om søstrene Maggie som blir kidnappet og
hennes søster Siv som ber Veum om hjelp. Uansett om det er ulike relasjoner
mellom rollene, er det fortsatt den samme problemstillingen. Det som faktisk
utgjør en forskjell er at i filmen har Veum en gravid samboer, og dette gir
filmen et ekstra kick som ikke boka gjør. Veum har nesten en ekstra grunn til å
leve, og i de scenene det nesten kan tilse at det er over for Veum, heier man på
han slik at han kommer seg hjem til både «kone og barn», som det sies. I dette
tilfellet, kan man si da at filmen har mer spenning enn boka?

Det som godt kommer frem i boka er
hans bakgrunn med utdanning innenfor barnevernet, og hans tidligere jobbing som
sosionom. Han får stadig bruk for denne kompetansen i sakene han har for seg,
og spesielt i denne utgaven når det er snakk om dyptliggende minner som er
vonde å bearbeide kommer han klart fram til offeret. Spesielt treffende er det
når Veum sier «Kanskje var vi alle medskyldige, hver jævla satan som ikke fikk
øynene opp i tide. Kanskje bar vi alle på generasjoners skyld overfor de
svakeste, de yngste og mest ubeskyttede.» 1
Dette gir oss som leser et inntrykk av at i likhet med filmen, kan Veum være
barmhjertig selv på papir. Selv om det er mange ulikheter og likheter i filmen
og boka, sitter man igjen med samme følelse når rulleteksten kommer fortløpende
og man er på den siste blanke sida i boka?

Å lese og se en film er to helt
ulike ting. Ved lesing lager man sine egne bilder og man visuelt ser for seg
handlingen, mens ved en film behøves ikke ens egen fantasi. Forskjellen er at
når man leser kan man legge til de tomme hullene som forfatteren ikke gjengir,
for eksempel om det er hus rundt, hva personene har på seg eller miljøet rundt,
i ei bok ligger det også mye mellom linjene. Når Veum kommer i konflikt gjennom
skjermen heier man litt ekstra på at han skal klare seg og fakke de onde, men
følelsen går fort over når scenen bare varer i et par minutter, mens i ei bok
blir bit for bit forklart gjennom skildringen som bygger opp stemningen til det
store toppunktet, og man nyter nesten å lese hva som skjer enn å se det på
film. Både boka og filmen gir et lite kick og man vil at Varg Veum skal være
denne barske, tøffe men flinke detektiven som alltid er et steg foran. Generelt
er man fornøyd og har fått svar på de spørsmålene man hadde i starten av boka
og filmen, og man finner ut at det var ikke like dyptliggende som man kanskje
trodde. Likevel klarer både boka og filmen å få fram Veum som et selvstendig og
kanskje «litt på kanten» mennesket.

For å konkludere er essensen av
hvem Varg Veum er godt gjenskapt i filmen. Det er gode skuespillere som gjør
høydepunktene sammenliknbare med boka og Varg Veum er altså like smart og
frampå som i film som i boka. Selv om filmen bringer flere spenningsmomenter,
er det likevel artig at de har endret filmen slik at den nettopp skal bli litt
mer spennende og når Veum roper at han skal bli far, får man fram en siden jeg
ikke tror boka får helt fram. For Veum er barsk, han er tøff, han er smart,
alltid et skritt foran og glad i akevittflaska si, men han er også bare en helt
vanlig mann som er redd slik som alle andre, selv om han vil virke som dette
supermennesket som ikke kan såres, er han fortsatt kun et menneske. Filmen får
dette fram godt ved å legge til en gravid samboer med i plottet.

Filmer skal jo i utgangspunktet
være mer inspirert av originalboka istedenfor å være en eksakt duplikat. Filmen
«Kalde hjerter» er akkurat inspirert av boka, og selv om ting som navn, forhold
og andre små detaljer er endret gir det filmen mer kjøtt på beinet når det
istedenfor er en i 40-årene som er privatdetektiv enn en 60-åring som i boka.
Alt i alt handler boka og filmen om akkurat det samme og mishandling, voldtekt
og svikt i ung alder kommer godt fram både i filmen og i boka. Det får en
kanskje til å tenke seg om, ikke bare en gang om hva som egentlig skjer rundt
de du er med. For i en periode var Veum med blant Bergens farligste, men det viste
seg at historien ikke gikk en slik vei, men at det var mye enklere enn det man
skulle trodd. Det er kanskje ikke en trøst at kidnapperen var en person som
jentene i tidlig alder skulle kunne stole på og støtte seg på, men der ser man
at man aldri skal sku hårene på hunden.

Uansett er en film nesten aldri
like god som boka, og dette er nok tilfellet her og. Selv om filmen tilbyr
disse ekstra spenningstoppene, betyr ikke det at boka ikke har nok av dem. Det
er likevel noe med det å lese mellom linjene, forestille seg hva som skjer og
la sin egen fantasi løpe løpsk blant ordene og la sitt eget hode være scenen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kildeliste:

Staalesen, Gunnar, Kalde hjerter, Gyldendal 2008

Birger Vestmo, Varg Veum – Kalde hjerter, skrevet 29.03.12,
oppdatert 30.03.12 : (hentet 16.01.2018)

Varg Veum – Kalde hjerter

Varg Veum – Kalde hjerter, skrevet 22.10.17: (hentet
16.01.2018)

https://no.wikipedia.org/wiki/Varg_Veum_%E2%80%93_Kalde_hjerter

Iversen, Gunnar: Varg Veum – kalde hjerter (2012), skrevet
10.04.2012: (hentet 16.01.18)

http://montages.no/2012/04/analysen-varg-veum-kalde-hjerter-2012/

 

 

 

1 Kalde
hjerter» (2008) av Gunnar Staalesen

x

Hi!
I'm Simon!

Would you like to get a custom essay? How about receiving a customized one?

Check it out